1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15NesteSiste

    Fremheving av søkeord.

  • Fremhev ord som innholder.. Fremhev kun nøyaktig ord
Klagesak 14/99. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som lege – manglende verifikasjon og mangelfull dokumentasjon. Stadfestet. Klageren har en femårig utdanning som ”Doctor of Medicine” fra Afghanistan. Utdanningsdokumentene er ikke verifisert av Educational Commision for Foreign Graduates (ECFMG). Utdanningen kan, uavhengig av nivå, omfang og innhold, ikke lede til norsk autorisasjon som lege, uten at utdanningsdokumentene er verifisert. For øvrig er dokumentasjonen i saken svært mangelfull, og nemnda kunne på bakgrunn av dette ikke gjøre en vurdering av klagerens utdanning opp mot norsk legeutdanning.
Klagesak 13/96. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en fireårig utdanning som ” medical offiser – nurse technician” fra Republikken Makedonia. Det tillegges vesentlig vekt at utdanningen er på videregående skoles nivå, og dermed på et lavere nivå enn norsk sykepleierutdanning. Utdanningen har faglige mangler både i innhold og fordypning, og fyller heller ikke de kravene som stilles til omfang og innhold av praksisstudier i norsk utdanning. Yrkeserfaring kan ikke alene kompensere for mangler ved utdanningen. Nemnda er ikke bundet av at klageren i et tidligere vedtak fra SAK ble gitt informasjon om kvalifiseringstiltak for å kunne oppnå autorisasjon som sykepleier, og har gjennomført disse.
Klagesak 14/94. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en fireårig utdanning som har ledet frem til ”Bachelor of Science in Nursing” fra Filippinene. Utdanningen er delvis på et lavere nivå enn norsk sykepleierutdanning, og har i tillegg mangler både når det gjelder omfang av, og innhold og fordypning i, teoretiske og praktiske emner. Yrkeserfaring kan ikke kompensere for manglene i utdanningen. Nemnda er ikke bundet av at klageren i et tidligere vedtak fra SAK ble gitt informasjon om kvalifiseringstiltak for å kunne oppnå autorisasjon som sykepleier, og har gjennomført disse.
Klagesak 14/146. Helsepersonelloven § 58. Suspensjon av autorisasjon som sykepleier. Bruk av narkotika og midler med lignende virkning og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet. Klageren hadde ved en anledning vært påvirket av rusmidler på arbeid som ansvarlig sykepleier. Hun hadde både før arbeidstid og på vakt inntatt vanedannende legemidler, herunder morfin. Legemidlene hadde hun fått rekvirert av lege eller kjøpt eller fått på reise i utlandet. I tillegg hadde klageren erkjent kjøp av fem tabletter morfin på gaten. Hun hadde også erkjent erverv og bruk av marihuana.
Klagesak 14/7. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en treårig utdanning som ”nurse” fra Russland. Det tillegges vesentlig vekt at utdanningen er på videregående skoles nivå, og dermed på et lavere nivå enn norsk sykepleierutdanning. Nemnda legger til grunn at det samlede faglige innholdet ikke kan likestilles med det som undervises i på høyskolenivå i Norge. Utdanningen har for øvrig også vesentlige mangler når det gjelder innhold og omfang av teoretisk og praktisk undervisning sammenlignet med norsk sykepleierutdanning.
Klagesak 14/21. Forvaltningsloven § 35. SAKs omgjøring av innvilget autorisasjon som helsefagarbeider – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har et kurs på 280 timer innen ”Care assistants of ill and eldery people” fra Polen. SAK hadde gitt klageren en autorisasjon som helsefagarbeider, men omgjorde senere vedtaket. Klagerens kurs har vesentlige mangler både i forhold til omfang og innhold sammenlignet med norsk helsefagarbeiderutdanning. Årsaken til at klageren urettmessig ble innvilget autorisasjon som helsefagarbeider var at SAK foretok en uriktig bedømmelse av faktum, og derfor fattet et vedtak uten å ha materiell kompetanse. Vedtaket var ugyldig, og kunne derfor omgjøres av SAK.
Klagesak 11/57. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som lege – utdanning. Omgjort til lisens. Klageren er utdannet barnelege i Russland i 2006 og har spesialisering i barnekirurgi fra 2007. Klagerens utdanning inneholdt i all hovedsak de vesentlige elementer fra den norske studieplanen og hadde et tilfredsstillende omfang av teoretisk og praktisk undervisning sammenlignet med norsk medisinutdanning. Utdanning innen nevrologi var noe mangelfull sammenlignet med norsk utdanning, men dette forhold alene ikke kunne tillegges betydning. Klagerens utdanning var jevngod med norsk utdanning, men klageren må gjennomføre og bestå norsk turnustjeneste før han kan gis norsk autorisasjon som lege.
Klagesak 11/186. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som helsefagarbeider- utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har fremlagt kopi av diplom fra seksårig medisinsk utdanning fra Kirgisistan. Deler av klagerens oppgitte utdanning ble ansett relevant for utdanning som helsefagarbeider. Fokus og mål for utdanningene var imidlertid vesensforskjellige. Fremlagte opplysninger om innholdet i klagerens oppgitte utdanning fra Kirgisistan var svært kortfattet. Klagerens oppgitte utdanning som lege manglet teoretisk og praktisk undervisning innen hovedemnene ”helsefremmende arbeid”, ”kommunikasjon og samhandling” og ”yrkesutøvelse”. Klagerens dokumenterte yrkeserfaring fra Norge var svært kortvarig, og kunne ikke kompensere for manglene ved utdanningen. De påviste manglene kunne ikke kunne kompenseres gjennom yrkeserfaring alene.
Klagesak 13/97. Helsepersonelloven § 56 jf. §§ 4,6 og 40. Advarsel til lege- uforsvarlig virksomhet, ressursbruk og journalføring. Omgjort. Klageren er allmennlege. Det var flere kritikkverdige forhold ved hennes behandling av en rekke pasienter, men ikke i en slik grad at det var faglig uforsvarlig eller at ressursbruken har vært uforsvarlig. Klagerens journalføring var svært mangelfull og i strid med kravene i § 40. Klageren hadde imidlertid skiftet arbeidssted og journalene fra hennes nye praksis var blitt vesentlig bedre. Ut fra den tid som var gått og den klare forbedring klageren har vist når det gjelder journalføring fant nemnda at det ikke skulle gis advarsel.
Klagesak 13/83. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som tanntekniker – praksis. Stadfestet. Klageren har ingen formell utdanning som tanntekniker, men har i 25 år arbeidet i egen praksis i Pakistan, og deltatt på kurs. Klageren oppfyller ikke minstekravet om en helsefaglig utdanning, og hans kursdeltagelse og yrkeserfaring kan uansett ikke kompensere for manglende tannteknikerutdanning.
Klagesak 13/272. Forvaltningsloven § 35. SAKs omgjøring av innvilget studentlisens som lege – alvorlig sinnslidelse. Opphevet. SAK har ikke foretatt en tilstrekkelig selvstendig vurdering av om klageren har en alvorlig sinnslidelse som ville gitt grunnlag for tilbakekall av innvilget lisens. SAK har ikke innhentet journaler eller andre opplysninger om klagerens helsetilstand og fungering, pågående behandling og så videre. Slik dokumentasjon kreves vanligvis fremlagt i saker som gjelder en leges psykiske helsetilstand. Opplysninger om at Statens helsetilsyn vurderte å tilbakekalle pasientens autorisasjon som ambulansearbeider, var ikke tilstrekkelig for å konkludere med at klageren har en alvorlig sinnslidelse.
Klagesak 13/267. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – kurs i nasjonale fag. Omgjort. Klageren hadde gjennomført og bestått 90 studiepoeng av norsk sykepleierutdanning, før hun flyttet til Australia og gjennomførte og fullførte sykepleierutdanning der. En gjennomgang av klagerens norske studieplan viste at hun i all hovedsak har gjennomgått de emner som kurset i nasjonale fag inneholder, ved å ha gjennomført og bestått deler av norsk sykepleierutdanning. Nemnda fant videre å kunne legge til grunn at eventuelle mangler var blitt dekket ved klagerens yrkespraksis i Norge.
Klagesak 13/263. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet (dissens 6-1). Klageren har en treårig utdanning som har ledet frem til ”Bachelor of Science in Nursing” fra USA. Utdanningen har mangler i forhold til omfang og innhold sammenlignet med norsk sykepleierutdanning. Klageren har i tillegg en masterutdanning innen anestesi og yrkeserfaring fra USA, men dette kunne ikke kompensere for de påviste manglene. Nemnda var ikke bundet av at klageren i et tidligere vedtak fra SAK ble gitt informasjon om kvalifiseringstiltak for å kunne oppnå autorisasjon som sykepleier, og har gjennomført disse.
Klagesak 13/259. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en treårig utdanning som ”diploma of nursing” fra Eritrea. Utdanningen har mangler både i forhold til nivå, omfang og innhold i forhold til norsk sykepleierutdanningen. Yrkeserfaring kan ikke alene kompensere for manglene i utdanningen.
Klagesak 13/240. Helsepersonelloven § 49 jf. §§ 53 og 57. Lisens som lege – skikkethet. Stadfestet. Klageren har en seksårig utdanning som ”doctor of medicine” fra Polen. Hun har gjennomført og bestått turnustjeneste ved sykehus i Norge, men har ikke fått godkjent turnus i kommunehelsetjenesten. På bakgrunn av tilbakemeldinger gitt om klageren i forbindelse med praksis ved utførelse av norsk turnustjeneste, var det skapt vesentlig usikkerhet med hensyn til klagerens samlede kompetanse, herunder medisinske kunnskaper og ferdigheter, innsikt i egen fungering og språkkunnskaper og kommunikasjonsevner. Klageren har vist grunnleggende og omfattende mangler i sin legefaglige kompetanse og fagkunnskap. Hun må fortsatt være under tett oppfølging og supervisjon før det kan være aktuelt å gi henne en lisens med mulighet for selvstendig legearbeid.
Klagesak 13/191. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en to og et halvt årig utdanning som operasjonsassistent fra Sverige. Utdanningen har vesentlige mangler, og er totalt av et halvt år kortere varighet enn den norske. I henhold til EØS-forskriften ble klageren pålagt å gjennomgå en prøveperiode eller bestå en tilpasset egnethetsprøve, for om mulig å utligne manglene
Klagesak 13/168. Helsepersonelloven § 59. Oppheving av begrensninger i autorisasjon som lege – skikkethet. Stadfestet. Klagerens autorisasjon ble i 2002 begrenset på grunn av stor rekvirering av vanedannende legemidler til unge pasienter. Enkelte av pasientene syntes å være misbrukere. Hun hadde nå dokumentert nær elleve år med arbeid hos samme arbeidsgiver, og hun hadde i denne perioden forholdt seg til de faglige begrensningene som var satt for hennes yrkesutøvelse. Arbeidsgiveren ga henne god tilbakemelding, og det hadde ikke oppstått nye kritikkverdige forhold. Det var ikke lenger behov for å sette krav til veiledning eller at klageren måtte fortsette i en bestemt stilling. Det var imidlertid fortsatt grunnlag for å begrense klagerens autorisasjon slik at hun ikke fikk rekvireringsrett til legemidler i gruppe A og B.
Klagesak 13/158. Helsepersonelloven § 65. Søknad om å få tilbake rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B. Omgjøres. Klagerens rekvireringsrett for legemidler i gruppe A og B var tilbakekalt i 2012 fordi hans rekvireringspraksis ble ansett som ukontrollert og pasientstyrt. Etter en samlet vurdering av den tid som var gått siden tilbakekallet, den veiledning klageren hadde fått gjennom kollegagruppe, kurs og diskusjoner om pasientkasus med den legen som hadde rekvirert legemidler til klagerens pasienter, samt den endring av klagerens praksis som var dokumentert, kom nemnda til at det var forsvarlig å gi klageren tilbake rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B.
Klagesak 13/225. Helsepersonelloven §§ 51 og 53. Spesialistgodkjenning i psykiatri - utdanning. Stadfestet. Klageren har utdanning fra Norge. Etter de norske spesialistreglene er det krav om fem års tjeneste innen psykiatri, og klageren manglet tre og en halv måned med tjeneste. Klageren har utført alternativ tjeneste ved to ulike klinikker, men ikke i godkjent utdanningsstilling eller ved godkjent utdanningsinstitusjon, slik regelverket krever. Det ene stedet manglet overlege med spesialistgodkjenning i psykiatri og ved det andre stedet har klageren selv hatt det primære legeansvaret.
Klagesak 13/214. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har utdanning som har ledet frem til ”Bachelor of Science in Nursing” fra Filippinene. Utdanningen er delvis på et lavere nivå enn norsk sykepleierutdanning, og har i tillegg mangler både når det gjelder omfang av, og innhold og fordypning i, teoretiske og praktiske emner. Nemnda er ikke bundet av at klageren i et tidligere vedtak fra SAK ble gitt informasjon om kvalifiseringstiltak for å kunne oppnå autorisasjon som sykepleier, og har gjennomført disse.
Klagesak 13/208. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som helsefagarbeider – utdanning og praksis. Omgjort. Klageren har en treårig utdanning innen Omvårdnadsprogrammet i Sverige. Utdanningen er på samme nivå som den norske, og har et tilstrekkelig omfang og innhold av relevant teoretisk undervisning. Utdanningen inneholder imidlertid langt mindre praksis og er ett år kortere enn den norske helsefagarbeiderutdanningen. Klageren har utdanning som ”undersköterska” i Sverige og har arbeidet som ”undersköterska” i Sverige etter endt utdanning, og har derfor krav på autorisasjon etter Nordisk overenskomst.
Klagesak 13/59. Helsepersonelloven § 57. Tilbakekall av autorisasjon som lege – atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet. Klageren hadde erkjent syv tilfeller av voldsutøvelse mot sine barn. Nemnda fant det i tillegg tilstrekkelig sannsynliggjort at klageren hadde utøvet vold mot barna ved flere anledninger. Handlingene var begått uten direkte tilknytning til klagerens yrkesutøvelse, men er egnet til å svekke den alminnelige tillit til henne som lege. Nemnda hadde ikke tillit til at klageren vil kunne oppfylle sine plikter etter helsepersonelloven om varsling og opplysningsplikt til barneverntjenesten. Pasienter som får kjennskap til at klageren har utøvet vold mot barn vil kunne unnlate å benytte eller oppsøke helsehjelp fra henne, eller helsetjenesten generelt. Klageren hadde ikke gått i noen form for behandling eller terapi for slik å kunne gjenvinne tillit.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15NesteSiste
Avgrens søket

    Sak må finnes i alle valgte kategorier

  • Nei Ja

Nullstill søk
Statens helsepersonellnemnd
PB. 8022 Dep. 0030 Oslo
Tlf.: 24 10 13 00
Faks: 24 10 13 01
Besøksadresse: Grønlandsleiret 27
E-post adresse: postmottak@shpn.no
Logg inn | Utviklet av: PromSys.no