1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15NesteSiste

    Fremheving av søkeord.

  • Fremhev ord som innholder.. Fremhev kun nøyaktig ord
Klagesak 14/90 Helsepersonelloven §§ 48, 53. Autorisasjon som lege - egnethet. Stadfestet. Klageren har en seksårig utdanning som har ledet frem til en ”Bachelor Degree in Medicine and Surgery” fra Irak Hun hadde fått underkjent turnustjeneste som lege i Norge flere ganger, ved ulike institusjoner. Tilbakemeldinger fra tidligere arbeidsgivere i Norge dokumenterte at klageren ikke har faglige kunnskaper og ferdigheter til å kunne praktisere selvstendig som lege. Blant annet har klageren mangelfulle språkkunnskaper og kommunikasjonsevner, og hun er samlet sett uegnet som lege.
Klagesak 14/236. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en treårig utdanning som ”Nurse” og en ettårig utdanning som ”Nurse midwife” fra Eritrea. Utdanningen er på et lavere nivå enn norsk sykepleierutdanningen, og har mangler både i forhold til omfang og innhold sammenlignet med den norske utdanningen. Tilleggsutdanningen er ikke en generell sykepleierutdanning og kan ikke kompensere for manglene i grunnutdanningen. Yrkeserfaring og gjennomførte kvalifiseringstiltak kan heller ikke kompensere for disse.
Klagesak 14/299. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en tre og et halvt årig utdanning om har ledet frem til en ”Bachelor of Science in Nursing” fra Canada. Utdanningen er på samme nivå som og av lengre varighet enn norsk sykepleierutdanning, men har vesentlig færre timer teoretisk og praktisk undervisning, samt en vesentlig høyere andel egenstudier. Yrkeserfaring kan ikke kompensere for manglene i utdanningen.
Klagesak 14/269. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en fireårig utdanning som «general nurse» fra Albania. Utdanningen er på samme nivå som norsk sykepleierutdanning. Utdanningen har mangler både i innhold og omfang i teoretiske og praktiske emner sammenlignet med norsk sykepleierutdanning. Yrkeserfaring kan ikke kompensere for manglene i utdanningen.
Klagesak 14/266. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som tanntekniker – utdanning og praksis. Stadfestet. Lisens som tanntekniker – utdanning og praksis. Omgjort. Klageren har en treårig utdanning i «Dental Technician» fra Ungarn. Utdanningen var mangelfullt dokumentert og det kunne ikke foretas en vurdering opp imot de norske utdanningskravene. Klageren var således ikke skikket for en slik lisens som SAK hadde gitt henne.
Klagesak 14/258. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en fireårig utdanning som «Medical nurse – technician» og en treårig utdanning som «Senior medical nurse – technician», begge fra Serbia. Den fireårige utdanningen er på et lavere nivå enn norsk sykepleierutdanning. Utdanningene har mangler i både omfang, innhold og fordypning i teoretiske og praktiske emner. Yrkespraksis kan ikke kompensere for manglene i utdanningen.
Klagesak 14/253. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som ambulansearbeider – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har utdanning som brannmann og redningsmann fra Spania. Utdanningens helsefaglige emner består av to kurs av betydelig mindre omfang enn den norske ambulansearbeiderutdanningen. Utdanningen har mangler innen alle de tre hovedemnene i norsk utdanning, og mangler faglig veiledet læretid i ambulanse. Yrkeserfaring fra redningshelikopter kan ikke kompensere for manglene i utdanningen.
Klagesak 14/250. Helsepersonelloven § 57. Tilbakekall av autorisasjon som tannlege - bruk av narkotika eller midler med lignende virkning og uforsvarlig virksomhet. Stadfestet. Klageren hadde møtt på jobb påvirket av vanedannende legemidler. Øvrige opplysninger i saken understøttet at klageren hadde et tilbakevendende rusmiddelmisbruk som hun ikke var tilstrekkelig rehabilitert fra. Det at klageren hadde hatt pasientkonsultasjoner i rusmiddelpåvirket tilstand var uforsvarlig virksomhet.
Klagesak 14/239. Helsepersonelloven § 57. Tilbakekall av autorisasjon som lege – uforsvarlig virksomhet, grov mangel på faglig innsikt og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet. Klageren hadde erkjent å ha innledet et privat forhold til en pasient kort tid etter at behandlingen var avsluttet. Hun hadde gjennom handlingen vist manglende evne til å sette grenser, manglende dømmekraft og misbruk av tillit. Det var klagerens ansvar å kjenne begrensninger i egen kompetanse, og å sørge for at hun ikke overskred grensene for et forsvarlig forhold mellom lege og pasient.
Klagesak 14/233. Helsepersonelloven § 62, jf. § 59 Ny begrenset autorisasjon som vernepleier – skikkethet. Stadfestet. Klageren hadde fått tilbakekalt sin autorisasjon i 2010 på grunn av et omfattende rusmiddelmisbruk. Han var LAR-pasient, og således fortsatt opiatavhengig. Opiatavhengighet er som hovedregel uforenlig med virksomhet som helsepersonell. Det hadde videre gått kort tid siden klageren ble utskrevet fra langvarig døgnbehandling, og han hadde etter utskrivelsen ikke tatt rusmiddeltester over et tilstrekkelig langt tidsrom, eller med tilstrekkelig hyppighet.
Klagesak 14/215. Helsepersonelloven § 56. Advarsel til sykepleier – brudd på kravet til faglig forsvarlig virksomhet. Stadfestet. Klageren hadde feilaktig gitt to pasienter for mye Morfin. Pasientene var innlagt på sykehjem og begge var i terminalfase på grunn av kreftsykdom. For en av pasientene skjedde feildoseringen en gang og for den andre skjedde feildoseringen to ganger samme natt. Dette innebar at klageren ga ti ganger så stor dose med Morfin som rekvirert. Det forelå svikt på et svært sentralt område for en autorisert sykepleier og denne type svikt kan ha store konsekvenser for pasientene.
Klagesak 14/209. Helsepersonelloven § 53 jf. § 51. Spesialistgodkjenning innen infeksjonssykdommer – forhåndsgodkjent utdanningsinstitusjon. Stadfestet. Klageren har utdanning fra Danmark og tjeneste fra Norge. Institusjonen hvor klageren har gjennomført sin tjeneste mistet status som gruppe I institusjon, og fikk status som gruppe I institusjon tilbake underveis mens klageren utførte tjeneste ved institusjonen. Kun tjeneste fra tiden etter vedtak om ny godkjenning kunne telle med, og klageren mangler tre og en halv måned gruppe I tjeneste fra infeksjonsmedisinsk avdeling. Det er ikke er grunn til å dispensere fra det klare utgangspunktet om at tjeneste må være utført ved på forhånd godkjent utdanningsinstitusjon.
Klagesak 14/194. Helsepersonelloven § 53 jf. § 51. Spesialistgodkjenning innen fysikalsk medisin og rehabilitering – krav til hovedutdanningen. Stadfestet. Klageren har utdanning og praksis fra Serbia. For norsk spesialistutdanning innen fysikalsk medisin og rehabilitering gjelder det krav til at minst 18 måneder av hovedutdanningen skal være utført ved gruppe I avdeling. Tjeneste av varighet under tre måneder godkjennes som utgangspunkt ikke. Klageren har til sammen 48 måneder utdanning fra Serbia, ved en rekke ulike klinikker og for det meste av for kort varighet. Hun har heller ikke gjennomført obligatorisk kurs i administrasjon og ledelse eller obligatorisk nettkurs i sakkyndighetsarbeid. Tjeneste fra Norge er ikke gjennomført ved en på forhånd godkjent utdanningsinstitusjon, og kan ikke vektlegges.
Klagesak 14/227. Helsepersonelloven § 57. Tilbakekall av autorisasjon som kiropraktor – uforsvarlig virksomhet, grov mangel på faglig innsikt og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet. Klageren hadde erkjent å ha hatt intim kontakt med en pasient under et hjemmebesøk. Han hadde videre privatisert forholdet til pasienten ved å sende tekstmeldinger med personlig, vennskapelig og seksualisert innhold. Klageren hadde utvist en sviktende dømmekraft og en sviktende faglig forståelse.
Klagesak 14/188. Helsepersonelloven § 56. Advarsel til lege – adferd som er egnet til i vesentlig grad å svekke tilliten til yrkesgruppen. Stadfestet. Klageren hadde innført legemidlet Tetrazepam som inneholder et narkotisk virkestoff. Han var straffedømt for ulovlig innførsel av narkotika. Klageren hadde gjort seg skyldig i et straffbart forhold som sto i nær sammenheng med hans yrkesutøvelse som lege. Han hadde gitt uforbeholden tilståelse i straffesaken, og kunne derfor ikke høres med at han var i god tro med hensyn til handlingens rettmessighet.
Klagesak 15/35. Helsepersonelloven § 58. Suspensjon av autorisasjon som sykepleier - bruk av narkotika eller midler med lignende virkning og uforsvarlig virksomhet. Stadfestet. Klageren hadde erkjent å ha inntatt amfetamin, Rivotril og hasj ved en anledning. Det var funnet narkotika og brukerutstyr i hennes hjem, og hun hadde blitt oppfattet som rusmiddelpåvirket på en vakt. Bruk av flere illegale, narkotiske stoffer i kombinasjon med vanedannende legemidler ga grunn til å tro at hun hadde et vedvarende rusmiddelmisbruk.
Klagesak 14/232. Helsepersonelloven § 62. Ny autorisasjon som hjelpepleier – skikkethet. Stadfestet. Klageren hadde fått tilbakekalt sin autorisasjon i 2006 på grunn av at hun hadde innledet et personlig og seksuelt forhold til to pasienter ved en psykiatrisk institusjon der hun arbeidet. Den tiden som var gått siden tilbakekallet var i seg selv ikke tilstrekkelig til å godtgjøre skikkethet. Klageren hadde ikke mottatt behandling for å endre atferd og holdninger. Hun hadde heller ikke ved kurs, videreutdanning eller veiledning tilegnet seg ny faglig kunnskap.
Klagesak 14/249. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en fireårig utdanning som har ledet frem til ”Bachelor of Science in Nursing” fra Filippinene. Utdanningen er på et lavere nivå enn norsk sykepleierutdanning, og har i tillegg mangler når det gjelder omfang, innhold og fordypning sammenlignet med norsk utdanning. Videre har klageren en toårig tilleggsutdanning som har ledet frem til ”Master of Arts in Nursing” fra Filippinene. Tilleggsutdanningen kan oppveie for enkelte mangler i utdanningen, men det er fortsatt store mangler i forhold til norsk sykepleierutdanning. Heller ikke yrkespraksis eller gjennomførte kvalifiseringstiltak kan oppveie for manglene i klagerens utdanning. Nemnda er ikke bundet av at klageren i tidligere vedtak fra SAK ble gitt informasjon om kvalifiseringstiltak for å kunne oppnå autorisasjon som sykepleier, og har gjennomført disse.
Klagesak 14/224. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som tannpleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en treårig utdanning som tannlegeassistent, og to videreutdanningskurs for å utdanne seg til tannmedisinsk profylakseassistent og ”Dentalhygienikerin” fra Tyskland. Utdanningene er på lavere nivå enn norsk tannpleierutdanning. Utdanningen som tannlegeassistent kvalifiserer for et annet yrke enn tannpleieryrket. Klagerens videreutdanningskurs er av kortere varighet og kan ikke sammenlignes med en profesjonsutdanning som tannpleier. Klageren har søkt om autorisasjon for et annet yrke enn hun er kvalifisert for og EØS-forskriften kommer ikke til anvendelse.
Klagesak 14/206. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en fireårig utdanning som ”Medical nurse” og en ettårig utdanning som ”General medical nurse” fra Romania. Utdanningen er dels på videregående skoles nivå og dels på mellomnivå/fagskolenivå. Utdanningen har mangler både i forhold til omfang og innhold sammenlignet med norsk sykepleierutdanning. Tilleggsutdanning/kurs og yrkespraksis kan ikke veie opp for manglene. Med grunnlag i EØS-forskriften ble klageren pålagt å gjennomføre prøveperiode under veiledning på 30 uker.
Klagesak 14/181. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en toårig utdanning som ”Nurse – general profile”, et ”Prequalification course” og en ettårig videreutdanning innen ”Health cares” fra Bulgaria. Det foreligger motstridende uttalelser om nivået på utdanningene. Utdanningene har mangler når det gjelder omfang, innhold og fordypning sammenlignet med norsk utdanning. Yrkespraksis kan ikke veie opp for manglene. I henhold til EØS-forskriften ble klageren pålagt å gjennomgå en prøveperiode på 28 uker.
Klagesak 14/119. Helsepersonelloven § 59 Oppheving av begrensninger i autorisasjon som lege – skikkethet. Stadfestet. Klageren hadde tidligere fått tilbakekalt sin autorisasjon som lege på grunn av flere tilfeller ved ulike anledninger, av grenseoverskridende atferd i behandlingssituasjonen samt uforsvarlig virksomhet. Han var gitt autorisasjon med begrensninger, og hadde brutt med enkelte av vilkårene for denne. De vilkår som var satt for klagerens begrensede autorisasjon hadde ikke vært tilstrekkelig til å forhindre nye tilfeller av kritikkverdige handlinger, og saken viste at klageren hadde problemer med struktur, grenser og det å forholde seg til gjeldende regler.
Klagesak 14/81. Helsepersonelloven § 56 Advarsel til ambulansearbeider – brudd på journalføringsplikten. Omgjort. Saken gjaldt en hendelse kort etter at klageren kom på vakt som ambulansearbeider. Den ambulansebilen klageren skulle bemanne var ute i aktiv tjeneste, og klageren satt og ventet på vaktrommet da det inntraff en ulykke i området. Han kunne ikke kritiseres for ikke å ha tilkjennegitt for AMK at han var ledig for oppdrag, for å ha slått av radioer tilhørende en ambulansebil som skulle tas ut av tjeneste eller for ikke av eget tiltak å ha rykket ut da han ble kjent med at det hadde skjedd en ulykke i nærheten. Det ble vektlagt at det ikke forelå retningslinjer eller en klar praksis ved arbeidsstedet som tilsa en annen håndtering fra klagerens side i den aktuelle situasjonen.
Klagesak 14/347. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som helsefagarbeider – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har påbegynt, men ikke fullført, en utdanning som sykepleier. I tillegg til at klageren ikke har bestått en helsefaglig utdanning, ble det vektlagt at de to utdanningene som sykepleier og helsefagarbeider er vesentlig forskjellige, og at det etter endt utdanning er forutsatt at de daglige arbeidsoppgavene skal være ulike for de to yrkesgruppene.
Klagesak 14/174. Helsepersonelloven § 57. Tilbakekall av autorisasjon som lege – uforsvarlig virksomhet og grov mangel på faglig innsikt. Stadfestet. Klageren hadde over tid rekvirert store mengder smertestillende og vanedannende legemidler til tre pasienter, uten medisinsk indikasjon og uten nødvendig oppfølging. Han hadde ikke samarbeidet med det øvrige behandlingsapparat og hans rekvireringer kom på toppen av andre legers, som fastlegenes, rekvireringer til pasientene. Rekvireringene var til dels foretatt etter telefonhenvendelser fra pasientene, uten samtidig klinisk undersøkelse og vurdering. Behandlingen av pasientene var ikke utslag av enkeltstående feil, men viste gjennomgående uforsvarlige trekk ved klagerens virksomhet. Klagerens journalføring var i strid med regelverket. Klageren hadde tidligere fått administrative reaksjoner i flere saker med tilsvarende tema. Etter tilbakekallet av hans autorisasjon har han fortsatt i virksomhet som lege. Han fremsto som ikke korrigerbar.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15NesteSiste
Avgrens søket

    Sak må finnes i alle valgte kategorier

  • Nei Ja

Nullstill søk
Statens helsepersonellnemnd
PB. 8022 Dep. 0030 Oslo
Tlf.: 24 10 13 00
Faks: 24 10 13 01
Besøksadresse: Grønlandsleiret 27
E-post adresse: postmottak@shpn.no
Logg inn | Utviklet av: PromSys.no