1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15NesteSiste
Klagesak 11/57. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som lege – utdanning. Omgjort til lisens. Klageren er utdannet barnelege i Russland i 2006 og har spesialisering i barnekirurgi fra 2007. Klagerens utdanning inneholdt i all hovedsak de vesentlige elementer fra den norske studieplanen og hadde et tilfredsstillende omfang av teoretisk og praktisk undervisning sammenlignet med norsk medisinutdanning. Utdanning innen nevrologi var noe mangelfull sammenlignet med norsk utdanning, men dette forhold alene ikke kunne tillegges betydning. Klagerens utdanning var jevngod med norsk utdanning, men klageren må gjennomføre og bestå norsk turnustjeneste før han kan gis norsk autorisasjon som lege.
Klagesak 11/186. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som helsefagarbeider- utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har fremlagt kopi av diplom fra seksårig medisinsk utdanning fra Kirgisistan. Deler av klagerens oppgitte utdanning ble ansett relevant for utdanning som helsefagarbeider. Fokus og mål for utdanningene var imidlertid vesensforskjellige. Fremlagte opplysninger om innholdet i klagerens oppgitte utdanning fra Kirgisistan var svært kortfattet. Klagerens oppgitte utdanning som lege manglet teoretisk og praktisk undervisning innen hovedemnene ”helsefremmende arbeid”, ”kommunikasjon og samhandling” og ”yrkesutøvelse”. Klagerens dokumenterte yrkeserfaring fra Norge var svært kortvarig, og kunne ikke kompensere for manglene ved utdanningen. De påviste manglene kunne ikke kunne kompenseres gjennom yrkeserfaring alene.
Klagesak 12/126. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som sykepleier – utdanning. Stadfestet. Klageren har en Bachelor of Science in Nursing fra Filippinene. Utdanningen har samlet sett vesentlig færre timer relevant teoretisk og praktisk undervisning enn for tilsvarende norsk sykepleierutdanning. Hun hadde heller ikke gjennomført kurs som fastsatt i tilleggskravforskriften. Nemnda kom til at klagerens utdanning har mangler både i forhold til omfang, fordypning og innhold sammenlignet med norsk sykepleierutdanning. Manglene er av et slikt omfang og av en slik art, at de ikke kan anses kompensert for gjennom dokumentert yrkeserfaring. Klageren må søke opptak ved norsk høgskole, avdeling for sykepleierutdanning.
Klagesak 12/101. Helsepersonelloven § 63. Tap av rekvireringsretten for legemidler i gruppe A og B – uforsvarlig rekvirering. Omgjøres. Det var foretatt kontroll med klagerens rekvirering av vanedannende legemidler i to påfølgende perioder, hver på ett år. Klagerens rekvirering til fem pasienter hadde vært uforsvarlig. Imidlertid var forskrivningene til tre av pasientene avsluttet før andre kontrollperiode, trappet ned for to av pasientene, og det totale omfang av klagerens rekvirering av vanedannende legemidler var gått markert ned fra første til andre kontrollperiode. Ved nemndas behandling av saken lå siste kontrollperiode nesten et år tilbake i tid. Vilkårene for tilbakekall av rekvireringsretten forelå, men nemnda kom til at et fortsatt tilbakekall ville være et uforholdsmessig inngrep overfor klageren, og det var heller ikke nødvendig av hensyn til sikkerhet for pasienter eller kvalitet i helsetjenesten. Klageren fikk full rekvireringsrett fra nemndas vedtakstidspunkt.
Klagesak 12/157. Helsepersonelloven § 51 og § 53. Spesialistgodkjenning i psykiatri – utdanning. Stadfestet. Klageren hadde gjennomført all utdanning til spesialiteten psykiatri, men fikk ikke godkjent obligatorisk tjeneste ved ruspoliklinikk fordi tjenesten ikke var utført i godkjent utdanningsstilling ved på forhånd godkjent utdanningsinstitusjon. Klageren manglet dermed sju måneders tjeneste. Han hadde ikke gjennomført annen tjeneste som kunne kompensere for den manglende tjenesten i psykiatri. Det var heller ikke grunnlag for å dispensere fra de formelle kravene. Den aktuelle tjenesten var ikke utført i en stilling der alle aspekter ved tjenesten, slik som løpende veiledning, supervisjon og internundervisning, ble ivaretatt.
Klagesak 12/79. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som helsefagarbeider – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en femårig mastergrad som kosmetolog fra Polen. Klagerens utdanning er rettet mot hudpleie og hudbehandling, mens helsefagarbeiderutdanningen er rettet mot pleie og omsorg. Utdanningen er ikke jevngod med norsk helsefagarbeiderutdanning. Klageren søker autorisasjon for et annet yrke enn det hun er kvalifisert for, og EØS-forskriften §§ 13 og 15 kommer ikke til anvendelse. Klageren har ikke på annen måte godtgjort at hun har den nødvendige kyndighet for yrket som helsefagarbeider.
Klagesak 12/37. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som reseptarfarmasøyt – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren er utdannet ”technik farmaceutyczny” fra Polen. Klagerens utdanning er på to år hvorav syv måneder er praksis i apotek. Den norske reseptarfarmasøytutdanningen er en treårig bachelorgrad. Klagerens utdanning er ett år kortere og på et lavere nivå sammenlignet med den norske. Den har heller ikke den samme faglige bredde og fordypning. Klagerens arbeidserfaring som apotekteknikker oppveier ikke for manglene i hennes utdanning. Hun har ikke rett til autorisasjon etter EØS-forskriften, men får anledning til å gjennomgå en prøveperiode eller bestå en egnethetstest.
Klagesak 12/35. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som helsefagarbeider – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren er utdannet ”undersköterska” fra Sverige. Klagerens utdanning er på tre år. Den norske helsefagarbeiderutdanningen er på fire år, hvor de første to år er på skole mens de siste to år er praktisk opplæring i helse- og omsorgssektoren. Klagerens utdanning inneholder langt mindre praksis, og er ett år kortere, enn den norske utdanningen. Klageren har ikke relevant arbeidserfaring som kan kompensere for manglene i hennes utdanning. Klageren har ikke rett til autorisasjon etter Nordisk overenskomst fordi det da må kreves både utdanning og yrkeserfaring som ”undersköterska” etter endt utdanning. Hun har heller ikke rett til autorisasjon etter EØS-forskriften, men har anledning til å gjennomføre en prøveperiode eller bestå en egnethetstest.
Klagesak 12/102. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som helsefagarbeider – utdanning. Stadfestet. Klageren har en ”Bachelor of science in social work” fra Filippinene. Deler av hennes utdanning er relevant, men utdanningen inneholder ikke fag som kan gi kompetanse innen de helsefaglige områder. Også praksis under studiet har vært innen sosialt arbeid. Både fokus og mål for klagerens utdanning er vesentlig forskjellig fra utdanningen som helsefagarbeider, og utdanningene leder til to ulike yrker med ulike arbeidsoppgaver i helse- og omsorgssektoren. Klageren har ikke yrkeserfaring.
Klagesak 12/43. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som provisorfarmasøyt – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en ”Master of Pharmacy” fra Serbia. Utdanningen anerkjennes som femårig høyere utdanning i Norge, den har imidlertid faglige mangler sammenlignet med norsk mastergrad i farmasi. Det var mangler innen samfunnsfarmasi og praktisk farmasi og det var ikke avlagt masteroppgave. Klagerens yrkespraksis kunne ikke kompensere for disse manglene.
Klagesak 12/66. Helsepersonelloven § 59 a. Oppheving av begrensninger i autorisasjon som lege. Stadfestet. Klagerens autorisasjon ble i 2009 begrenset på bakgrunn av kommunikasjonsproblemer og uforsvarlig rekvirering. De kurs, og den kommunikasjonsveiledning, som klageren har gjennomført dokumenterer ikke i tilstrekkelig grad at kommunikasjonsformen overfor pasienter, pårørende og kolleger er varig endret. Klageren har ikke opparbeidet seg tilstrekkelig kompetansehevning innen emnet rekvirering. Begrensningene som er satt i klagerens autorisasjon er ikke uforholdsmessig, og gir anledning til å dokumentere at tidligere kommunikasjonsproblemer er overvunnet, og at fagkompetansen er oppdatert.
Klagesak 12/55. Helsepersonelloven § 51 og § 53. Spesialistgodkjenning i allmennmedisin – utdanning. Stadfestet. Klageren har gjennomført all utdanning til spesialiteten allmennmedisin, men fikk ikke godkjent obligatorisk tjeneste ved klinisk sykehusavdeling fordi tjenesten ikke var utført i godkjent utdanningsstilling ved på forhånd godkjent utdanningsinstitusjon. Han har ikke gjennomført annen tjeneste som kunne kompensere for manglende tjeneste fra klinisk sykehusavdeling. Det var heller ikke grunnlag for å dispensere. Klageren har vært eneste lege ved behandlingsinstitusjonen. Selv om klageren har fått veiledning av annen spesialist, har veiledningen ikke foregått ved institusjonen. Det har ikke vært internundervisning av og for leger, men klageren har vært ansvarlig for undervisning av det øvrige helsepersonellet.
Klagesak 12/32. Helsepersonelloven § 62 jf § 59. Ny autorisasjon som lege – skikkethet. Omgjort til begrenset autorisasjon. Klagerens autorisasjon ble tilbakekalt i 2010. Saken gjaldt atferd under pasientbehandling. Klageren hadde gjennom hospitering, behandling hos psykiater og erkjennelse av feil vist vilje og evne til endring. Det at han var frifunnet i straffesaken hadde mindre betydning. Nemnda kom til at han nå var skikket til å få begrenset autorisasjon. Begrensningen innebar at han ikke kunne arbeide i enepraksis som allmennlege, og at han fortsatt måtte motta faglig veiledning.
Klagesak 11/209. Helsepersonelloven § 63. Tilbakekall av retten til å rekvirere legemidler i gruppe A og B. Stadfestet. Klageren hadde ført journal for hånd, og journalen var uleselig. Dette ble vektlagt ved vurderingen av om klagerens rekvireringspraksis hadde vært forsvarlig. Nemnda kom til at rekvireringen hadde vært uforsvarlig for fjorten pasienter. For seks av disse hadde klageren dessuten ikke oppfylt plikten til å sende melding til Fylkesmannen om evnen til bilkjøring. Det ble vektlagt at klageren tidligere var gitt kritikk av lokale tilsynsmyndigheter for lignende pliktbrudd.
Klagesak 11/206. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som lege – utdanning og praksis. Omgjort. Klageren har utdanning som lege fra Ukraina. Han har gjennomført kvalifiseringstiltak og fått autorisasjon som lege i Danmark. Etter Nordisk overenskomst har den som har fått offentlig autorisasjon eller lignede form for godkjenning som lege i en av de kontraherende stater rett til å få slik godkjenning også i de øvrige stater der bestemmelser om godkjenning gjelder. Helse- og omsorgsdepartementet har i et brev i 2007 bedt om at praksis vedrørende bruk av Nordisk overenskomst endres slik at den kun vil gjelde for søkere med utdanning fra et av de nordiske land. Nemnda forstår departementets brev slik at det omfatter kun de rene omgåelsestilfeller, men ikke klagerens tilfelle der han har oppnådd dansk autorisasjon som lege etter å ha gjennomført kvalifiseringstiltak i Danmark, og således har en utdanning som fyller de danske utdanningskrav.
Klagesak 11/169. Helsepersonelloven § 49, jf. §§ 53 og 57. Lisens som lege – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har utdanning som lege fra Ukraina. Han hadde under turnustjeneste i Norge vist grunnleggende og omfattende mangler i sine medisinske kunnskaper, mangelfulle språkkunnskaper og begrenset innsikt i egne faglige begrensninger. Vilkårene for tilbakekall av autorisasjon var oppfylt, og det er da anledning til å nekte en søker autorisasjon. Med så mangelfulle kunnskaper var det heller ikke forsvarlig å gi klageren lisens.
Klagesak 12/42. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som jordmor – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren har en fireårig Bachelor of Arts degree and major nursing (sykepleierfag) og en toårig Master of Science Nursing (jordmorfag) fra USA. Klagerens masterutdanning har mangler i forhold til omfang, innhold og fordypning i forhold til norsk jordmorutdanning. Selvstudium kan ikke vektes tilsvarende formalisert undervisning. Klagerens yrkeserfaring kan til en viss grad kompensere for den manglende bredden i klagerens masterutdanning. Så lenge klageren ikke har norsk autorisasjon som sykepleier og heller ikke har arbeidet i ett år etter å ha oppnådd norsk autorisasjon som sykepleier vil det ikke være mulig for klageren å oppnå norsk autorisasjon som jordmor.
Klagesak 12/33. Helsepersonelloven §§ 2 og 56, jf. § 4. Advarsel til ufaglært – atferd uforenelig med yrkesutøvelsen. Stadfestet (dissens 6-1). Klageren hadde erkjent at han hadde latt en pasient bli med seg hjem og at de hadde hatt seksuell kontakt. Nemnda kom til at klageren hadde hatt arbeidsoppgaver som var å anse som helsehjelp, og at vilkårene for å gi en advarsel var oppfylt. Klageren hadde blandet private og profesjonelle relasjoner på en måte som var egnet til å være både skadelig og krenkende for pasienten, og hans handlinger tilfredsstilte ikke de kravene til etiske holdninger og atferd som forventes av helsepersonell ansatt i helsetjenesten. For avgjørelsen om at advarsel skulle gis, vektla nemnda at det var snakk om en klar rolleoverskridelse, og at dette måtte anses kjent for enhver som yter helsehjelp.
Klagesak 11/207. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som lege – utdanning og praksis. Omgjort. Klageren har utdanning som lege fra Kasakhstan og spesialisering innen nevrokirurgi fra Russland. Han har gjennomført kvalifiseringstiltak og fått autorisasjon som lege i Sverige. Helse- og omsorgsdepartementet har i et brev i 2007 bedt om at praksis vedrørende bruk av Nordisk overenskomst endres slik at den kun vil gjelde for søkere med utdanning fra et av de nordiske land. Nemnda forstod departementets brev slik at det omfatter kun de rene omgåelsestilfeller, men ikke klagerens tilfelle der han har oppnådd svensk autorisasjon som lege etter å ha gjennomført kvalifiseringstiltak i Sverige, og hadde en utdanning som fyller de svenske utdanningskrav.
Klagesak 11/182. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som ambulansearbeider – utdanning og praksis. Omgjort. Klageren er utdannet anestesisykepleier, og har en rekke relevante etterutdanningskurs. Han har kjøreteknisk kompetanse som gir rett til å kjøre utrykning. Klageren har tilstrekkelig kompetanse innen helsefag, ambulansemedisin og ambulanseoperative emner. Han har arbeidet ved en ambulansetjeneste med høy oppdragsmengde i 25 % stilling i åtte år, samt 50 % stilling i ett år. Han har elleve års erfaring fra akuttmottak/ anestesiavdeling. Klagerens yrkeserfaring dekker læretiden i den ordinære utdanning, selv om den ikke har vært under faglig veiledning slik lærlingeperioden under ambulansestudiet er.
Klagesak 11/147. Helsepersonelloven § 59a, jf. §§ 4 og 40. Begrensning av autorisasjon som tannlege – uforsvarlig virksomhet og mangelfull journalføring. Stadfestet. Klagerens behandling hadde vært uforsvarlig for seks pasienter. Hun hadde gjennomgående trukket tenner hos pasientene, uten at annen alternativ behandling var vurdert eller gjennomført. Valg av terapi var heller ikke begrunnet i pasientenes journal, og hennes journalføring var mangelfull. Samlet ble forholdet ansett å ligge nært opp til det som gir grunnlag for tilbakekall. De begrensninger som var satt i klagerens autorisasjon innebar at hun ikke fikk arbeide i solopraksis og at planlegging og trekking av tenner kun fikk skje under veiledning. Begrensningene ble ansett nødvendige og forholdsmessige.
Klagesak 12/9. Helsepersonelloven § 57. Tilbakekall av autorisasjon som sykepleier – bruk av narkotika eller midler med lignende virkning og atferd uforenlig med yrkesutøvelsen. Stadfestet. Klageren hadde erkjent å ha stjålet vanedannende legemidler fra sin arbeidsgiver og hadde også vedtatt et forelegg for tyveriene. Nemnda fant det tilstrekkelig sannsynliggjort at hun hadde stjålet flere legemidler enn det som var erkjent. Arbeidsgiver hadde utarbeidet rapporter med oversikt over hvem som hadde låst seg inn på legemiddellageret på tidspunkter der legemidler hadde forsvunnet. Klageren kunne knyttes til flest perioder med uregelmessigheter, og hun hadde også vært inne på legemiddellageret når hun var sykemeldt og når hun ikke var på vakt. Hun hadde endret forklaring underveis i saken, og dette svekket hennes troverdighet. Klageren hadde et rusmiddelmisbruk som ikke var under tilfredsstillende kontroll. Det var fremlagt åtte rusmiddelanalyser, men det var ikke tilstrekkelig til å si at misbruket hadde opphørt.
Klagesak 12/8. Helsepersonelloven § 59a. Begrensning av autorisasjon som sykepleier – uforsvarlig virksomhet. Stadfestet. Klageren sendte i 2004 sms-meldinger av privat karakter til en pasient nylig utskrevet fra den psykiatriske sykehusavdeling der han arbeidet. I 2010 sendte han to lange og personlige facebokkmeldinger til den samme pasienten, som igjen var innlagt i sykehus. Ved å ta privat kontakt på sms skapte han forvirring omkring sin rolle som sykepleier. Det å på nytt privatisere relasjonen ved å sende facebookmeldinger flere år senere var grovt uforsvarlig. Han hadde i 2009 fått tilbakemelding fra arbeidsgiver om at slik kontakt som sms-meldingene innebar ikke var akseptabelt. En advarsel nå ble ikke ansett tilstrekkelig. Begrensingen i autorisasjon innebar at han ikke kan arbeide innen psykisk helsevern.
Klagesak 12/38. Helsepersonelloven § 48 og § 49. Autorisasjon som lege – utdanning og praksis. Stadfestet. Lisens som lege – utdanning og praksis. Omgjort. Klageren har utdanning som lege og øyelege fra Russland og hun var godkjent som spesialist innen øyesykdommer i Norge. Klagerens grunnutdanning innen allmennmedisin, psykiatri og atferdsfag var mangelfull sammenlignet med norsk medisinutdanning. Klagerens omfattende yrkeserfaring fra både Russland og Norge har gitt klageren tilstrekkelig kompetanse innen psykiatri, atferdsfag og allmennmedisin. Klageren har gjennomført turnustjeneste eller lignende fra sykehus, men må gjennomføre turnustjeneste i kommunehelsetjeneste før hun kan gis norsk autorisasjon som lege. Frem til hun kan påbegynne turnus i kommunehelsetjenesten er klageren skikket til en lisens for legevirksomhet.
Klagesak 12/22. Helsepersonelloven § 48. Autorisasjon som psykolog – utdanning og praksis. Stadfestet. Klageren er utdannet i Ukraina. Hun har en femårig pedagogikkutdanning, en toårig psykologiutdanning og en rekke kurs. Samlet har utdanningene store innholdsmessige mangler, og vesentlig færre timer undervisning enn for tilsvarende norsk psykologutdanning. Klagerens arbeidserfaring fra Ukraina kan ikke veie opp for de vesentlige manglene. Klageren får ikke uttelling for arbeidserfaring opparbeidet i Norge, da denne praksisen er tilegnet ved yrkesutøvelse som hun ikke har hatt nødvendig offentlig godkjenning for. Hun har utført arbeidsoppgaver som er forbeholdt de som har fått offentlig autorisasjon som psykolog.
1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15NesteSiste
Avgrens søket

Nullstill søk
Statens helsepersonellnemnd
PB. 8022 Dep. 0030 Oslo
Tlf.: 24 10 13 00
Faks: 24 10 13 01
Besøksadresse: Grønlandsleiret 27
E-post adresse: postmottak@shpn.no
Logg inn | Utviklet av: PromSys.no